Drammens historie

Drammensområdet har vært befolket i mange tusen år. Det finnes tegn på menneskelig aktivitet i området allerede for 6-7 000 år siden. Under vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et ord som kan bety bølger. Vikingenes langskip seilte opp fjorden, og Snorres kongesagaer forteller blant annet at Olav den hellige gjemte seg i denne fjorden. Drammensområdet fikk også sin første helgen under vikingtiden. Sankt Hallvard ble senere Oslos skytshelgen.

 

 

 

Byens beliggenhet er skapt av tømmeret og Drammenselva. Tømmerressursene i området skapte grunnlaget for byens første industri. Området leverte trelast til Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet foregikk omfattende fløting i vassdraget, og det ble bygget flere sagbruk ved fossene. Datidens viktigste norske trelasthavn ble anlagt i Drammensområdet, og i 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø kjøpstadsrettigheter. På midten av 1700-tallet eksporterte Drammensregionen mer enn dobbelt så mye trelast som Christiania. Skipstrafikken var høy, og bosetningen vokste. Drammen by ble grunnlagt i 1811, da de to kjøpstedene slo seg sammen. Midt på 1800-tallet flyttet trelastindustrien seg til nedre Glomma.

 

Bykjernen utviklet seg raskt på 1800-tallet, og Drammen ble forvandlet til en industriby. Tyske ovner gjorde det mulig å starte industriell produksjon av teglstein. Tyske bryggerimetoder gjorde også at byens bryggerier ble industrialisert. I 1847 ble Drammens Jernstøberi opprettet, og byen produserte både tekstiler og sko. Byen begynte også å produsere bygningsmaterialer og tremasse til papir. Drammen hadde sin økonomiske storhetstid tidlig på 1900-tallet. I 1970 var det nesten ingen treforedlingsbedrifter igjen i byen. Drammen fikk jernbaneforbindelse i 1866, og på slutten av 1800-tallet ble byen et jernbaneknutepunkt.